Roberto Assagioli

Psykosyntesens grunnlegger

 

Psykosyntesen ble grunnlagt i begynnelsen av 1900-tallet av den italienske legen Roberto Assagioli som var føst i Venezia i 1888. Assagioli ble tidlig identifisert som en av læreguttene til Sigmund Freud. Som ung student var han medlem i Zurich Freud Society, der medlemmene var pionerer innen psykoanalysen, og han skrev en doktoravhandling om psykoanalyse.

År 1910 introduserte han psykoanalysen ved universitetet i Firenze, men som C.G. Jung og andre, fant han den begrensende. Assagioli ville se sine klienter som grunnleggende friske individer, som tidvis fungerer dårligere. Ifølge ham konsentrerer man seg altfor mye om det syke hos mennesket innenfor psykoanalysen. Men Freuds og Assagiolis syn sprikte også på andre måter. I et brev til Freud beskrev Assagioli det slik: ”De sier at mennesket er et hus med en kjeller og et boligplan. I mitt teoretiske hus finnes det ikke bare en kjeller og et boligplan. Det finnes også en andreetasje, et loft, et soltak og en heis.”

Det var den åndelige dimensjonen Assagioli henviste til når han beskrev mennesket som et hus med loft og soltak. Loftet symboliserte den delen av oss som rommer vår kreativitet, intuisjon og kjærlighet. Og soltaket det stedet inne i oss selv der vi kan komme i kontakt med en høyere dimensjon og få veiledning i våre liv.

Assagiolis formål ble å skape en holdning som kunne omfatte hele mennesket – både kreativitet, visdom, glede samt drifter og impulser. En psykologi som var til praktisk nytte for mennesker i sin streben etter et bedre liv.

Mens Freud kalte sin arbeidsmetode for psykoanalyse (analyse = dele opp, plukke fra hverandre) valgte Assagioli å kalla sitt syn for psykosyntese (syntese = sette/smelte sammen). Det var ifølge hans oppfatning ikke nok å bare analysere og forstå hvorfor vi oppfører oss som vi gjør. Han skapte også redskap for å kunne gjøre våre innsikter om til praktisk handling.

I 1926 grunnla han Instituto di Psicosintesi i Roma og noen år senere i Firenze. På slutten av 60-tallet begynte hans idéer å få gjennomslagskraft og yngre terapeuter bega seg til Firenze for å få møte ham. Ved sin død i 1974 hadde han fått oppleve at psykosyntesen hadde blitt kjent i store deler av verden og at skolerr hadde blitt startet i flere land.